En lysemitterende diode (LED) er en halvlederenhet som konverterer elektrisk energi direkte til lys gjennom en prosess som kalles elektroluminescens. I motsetning til tradisjonelle glødepærer, som produserer lys ved å varme opp en glødetråd, er lysdioder svært effektive,-varige og avgir lite varme, noe som gjør dem ideelle for bruksområder fra skjermer til belysning.
I sin kjerne består en LED av et P-N-kryss dannet ved å kombinere P--type (positivt ladet, med elektron-"hull") og N--type (negativt ladet, med overflødig elektroner) halvledermaterialer, som galliumarsenid (GaAs) for rødt lys (GaN-nitride-blått lys eller galliumnitride). Når en foroverspenning (vanligvis 1,8–3,3V) påføres, strømmer elektroner fra N-siden mot P-siden, mens hullene beveger seg motsatt. Ved krysset rekombinerer elektroner med hull, og frigjør energi i form av fotoner -synlig lys hvis farge avhenger av materialets båndgap-energi (f.eks. 1,8 eV for rødt, 3,4 eV for blått).
Hvite LED-er bruker ofte en blå LED belagt med gult fosfor for å produsere et bredt spekter. Lysdioder fungerer på likestrøm (DC) og er polaritetsfølsomme, og krever riktig orientering for å unngå skade. Effektiviteten deres kan nå 100–200 lumen per watt, med levetider på opptil 50 000 timer, noe som revolusjonerer energieffektiv belysning.













